Det er noe nesten utenomjordisk ved Santorini. Å gå på den kullsorte vulkangrunnen føles nesten som å spasere på Mars eller en annen planet formet av jord og ild. Grunnen føles jomfruelig skjør, som et ikke helt fullført stykke arbeid.

Historien om hvordan dagens Santorini eller Thira/Thera som den kalles på gresk ble til, er som hentet ut av mytologien. Den forteller om hvordan øya for flere hundre tusen år siden steg opp av havet etter en serie vulkanutbrudd, og deretter rundt 1500 år f.Kr nesten forsvant igjen i et gigantisk inferno.

Den voldsomme eksplosjonen, kulminasjonen av flere vulkanske utbrudd opp gjennom tusenvis av år, var konsentrert nord på den daværende øya, rundt Nea Kameni midt i kalderaen. Hendelsen ga gjenlyd over hele Egeerhavet, og var ved siden av Trojas fall datidens mest kjente og omskrevne hendelse.

Mer enn 60 kubikkilometer med vulkansk aske ble kastet ut i jordatmosfæren, og det hele må ha vært en skjellsettende, apokalyptisk opplevelse for dem som var i stand til å overvære det hele.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Midten av øya forsvant rett og slett i havet, og ser du øyrestene som er igjen ovenifra, danner de i dag en en kjeleform som havområdet i midten henter sitt navn fra. Og det er her man tror Atlantis lå. Klippene på vestsiden av den hesteskoformede hovedøya Santorini er mange steder stupbratte, som skjært ut av fjellet med en gigantisk kniv.